Arkiver for november, 2010

…eller er det det?…Det var  her om dagen at 6-åringen kunne fortelle meg at «det er ihverfall ikke noe arti å gjøre ting sammen med deg!»….
Neheeii, …..ka du mene med det da?? ….ikke så mye annet svar å få enn at «det e bare når æ får shine-bar at det e arti med dæ…!»
…-? Javel tenkte jeg….

Hva mener hun egentlig nå da?.

Egoisten i meg ble nok umiddelbart litt snurt…Her prøver jeg så godt jeg kan å legge til rette for at vi skal gjøre morsomme ting sammen…bassengtur på fredager, gå/rulle en tur ute, lære henne å sykle for å kunne sykle litt sammen…uansett…som en pappa ikke helt som andre, jeg sitter jo i rullestol,  blir det naturlig nok noen ting jeg ikke kan delta fullt ut i. Jeg er nok veldig dårlig på fotball….ikke ligger interessen der heller forsåvidt…men jeg kan godt spille Kubb. Hun får være med å prøve kjelkehockey, eller vi går på skøyter sammen, hun på beina og jeg i kjelke…det funker det!…men er det bare for meg??
Det var plutselig ikke gøy eller aktuelt å bli med i bassenget på fredager mer, uten at mamma er med. Jeg kunne jo ikke gjøre det samme som mamma i vannet….jeg gjør da så godt ejg kan med å utfordre henne på lek i vannet og å lære seg å svømme….hva er det som mangler egentlig??

Så er spørsmålet: Mener hun det hun sier?? – eller prøver  hun bare å teste meg ut….blir jeg sur eller såret??  «Hva kan jeg trigge pappa med for å få det som jeg vil??»…- er det der vi er? I skrivende stund er vi på ballettrening…det er jo selvfølgelig heller ikke noe arti….til hun kommer inn i salen hvor jeg ikke er…da er det jo egentlig hur gøy som helst.
Hvis hun mener det har jeg helt klart en liten utfordring…. jeg trodde vel i mitt stille sinn at å vokse opp med en pappa i rullestol som er mer enn snittet opptatt av å mestre, så ville hun automatisk lære seg hva pågangsmot og kreativitet er…og å finne løsninger på de utfordringene…men det er vel kanskje litt tidlig som 6-åring…?
Samtidig kan jeg skjønne savnet etter å ha en pappa som kan være med å gjøre det samme som de andre pappaene gjør…samtigid som jeg mener at hva kan vel ikke vi gjøre sammen som ikke noen av de andre i strøket ikke kan, nettopp fordi pappa er den han er…?
Forståelsen av  «look at the bright side of life» er nok ikke på samme bølgelengde her ennå….forhåpentligvis kommer den med tiden…
I mellomtiden for jeg vel bare keep ut the good work, gjøre så godt jeg kan, og som jeg skrev sist:
Do not Lean, steer through turns!

Always look at the bright side of life folks….

FlickGeir

Reklamer

Do not Lean…..

Posted: 23. november 2010 in Mestring, personlig

…- sto det som overskrift på en blogg jeg helt tilfeldig fant på forsiden til WordPress i dag….

Det at jeg i det hele tatt leste den, har med bildet å gjøre: en trike. Javel, tenkte jeg….MC-blogg, kanskje av det alternative slaget. Ikke vet jeg hva han egentlig blogger om til vanlig, men det kom en ganske overraskende slutt på bloggen. Den tok en litt annen vending et stykke ut i teksten….Han begynte å snakke om sønnen sin, som ikke ser ut til å komme seg videre i livet…..just hanging around…Leaning by….

Uansett: poengent hans var å selge triken, for å kunne betale for sin voksne sønns utdanning og nye kurs her i livet…og da gir overskriften en ny mening.
For budskapet, som jeg applauderer høyt og tydelig, blir at du er selv ansvarlig for din egen fremtid. Ikke bare heng med i svingene….«Do not Lean; steer through turns!» …- ta rattet og bli skipper på din egen skute, fører i ditt eget liv…»ska`rre bli nå årnings/er det bare å få ut fingern/tiddeliti….»

sees rundt neste sving…

FlickGeir

Facebook | Livets tilfeldigheter – Del 1.

Folkens…dere som kjenner meg og vet hva jeg står for….. og dere som ikke kjenner meg men som likevel vet hvem jeg er… og for dere som tror på livets muligheter, takknemligheten for livet og troen på at alt er mulig…

– ovennevnte link er verdt minuttene det tar å lese, og verdt noen minutter å reflektere over etterpå!

Jeg skriver Chevy i stedet for Kjell Vidar, for det er det jeg  kjenner han best som.  Chevy og jeg har spilt kjelkehockey sammen i flere år tidligere, vært på mange turer sammen i embeds medfør (altså som idrettsutøvere med flagget på brystet), og hatt mye morro sammen på både turer og samlinger…..
– og DET har jeg lært:  Chevy er en bra kar. Selv om humoren til tider kan virke brutal og vulgær ;o), så har han  holdninger, rettferdighet og pågangsmot det står respekt av.

Å huske på den mannen, så lenge etterpå, for noe så enkelt som en setning, en konklusjon, på livets enkelhet og brutalitet, og i tillegg huske å takke for det….RESPEKT!
Takk for at du minner meg på akkurat det Chevy!

Som en påminnelse:
I morra er det MOT til å glede-dagen, i regi av nettopp MOT.
Så dette blir på  en måte mitt første bidrag til dette; ved å skjenke Chevy dagens blogg som takk for påminnelsen, og håper at det gleder nettopp deg, og at mange andre kan f å glede av å dele din historie…

So Long, …og husk å glede noen i morra…

FlickGeir

Dinnertime…

Posted: 20. november 2010 in Ukategorisert

Lørdagskveld, – du slette tid….som Åge sang…

Kveldens middag blir til i expressfart.  Svinefilet med fløtepoteter, marinert sopp og brokkoli.

Få vann i munn den som vil..;o)

Scenerulling på NOA konferanse » Funkibator.

Det er flere ting som er sikkert:
– Driftige mennesker deler sin kunnskap
– Gode ordtak skapes stadig
– positive mennesker sprer positiv energi

 

Min navnebror uten grenser sitt tiltak Funkibator er ett glimrende eksempel. Både på motivasjon, lyst og vilje til sysselsetting og ikke minst på å se mulighetene i seg selv. Å bruke seg selv for å hjelpe andre…verden hadde nok blitt et adskillig bedre sted å oppholde seg hvis flere hadde tenkt slik.
For ikke å nevne Tare Teksums egenkomponerte ordtak ifm. konferansen: «hvorfor sitte inne når alt håp er ute!!» En høyst humoristisk vri på det å se sine egne muligheter istedet for å gro fast inne i sin egen sofa.

Tusen takk for den Tare, håper du ikke har noe i mot at jeg også bruker den i foredragssammenhenger. Den ga meg i hvertfall mot og lyst til å takke ja til et oppdrag kommende uke.

Å bli offer for Christine Kohts påfunn kan  jo bli både en glede og belastning for alle og enhver, alt avhengig av humoristisk sans. Å ta den på strak arm er jo en utfordring i seg selv, og jeg vil tro opplevelsens surrealisme skaper mang en lattertåre.  Håper du er like vel bevart i etterkant Herr Hageland. ;O)

UP and GO!

FlickGeir

Roger Rabbit is in da House….

Posted: 18. november 2010 in personlig

Da vart det visst  dyr i huset læll da….. i dag kom nemlig den lille Hermelitten (altså en slags dvergkaninrase…) hjem til oss. Tiril har ønsket seg et dyr en god stund, og nå klarte omsider mor å overtale far til å skaffe gnager… Det står da altså et svært bur med en liten kanin inni i gangen vår nå….
Døra ble åpna, men det var ikke mye interesse å spore i den lille krabaten til å komme frem. Noen små runder i buret for å sjekke lukta, men ikke snakk om over kanten for  sjekke sin nye verden….et øyeblikk der så det ut som vi hadde fått kjempekanin også….matmor på alle fire utenfor buret med rompa til værs og rare smattelyder ut av munnen….tankene gikk til Duracell i et flyktig øyeblikk…;o)

 

Så da får vi sjå kordan det går….

The Meaning of Life…

Posted: 15. november 2010 in Idrett, personlig, samfunn

Nei, jeg skal nok ikke påberope meg fasiten på dette…

Men hverdagen min på jobb blir konfrontert med dette nesten daglig. Jeg jobber som Mestringsveileder ved et Lærings- og mestringssenter ved St.Olavs Hospital, univeristetssykehuset i Trondheim. Og tittelen burde vel si ganske mye om hva det innebærer. Dermed har begreper som livskvalitet, læring, mestring, empowerment (!?), håp, livsglede, selvsnakk og mange, mange fler, en dominerende tilstedeværelse i hverdagen.

Det vel ikke alltid så lett å etterleve alt man prøver å lære bort. Jeg innser min begrensning der….men likvel er det fornøyelig å kunne dele med sin livserfaring for å se at andre mennesker i en vanskelig situasjon kan finne motivasjon og rom for endringer som gir seg utslag i en bedre livskvalitet, tatt forutsetingene i betraktning. Derfor er det en gladmelding som gir en god start på dagen når man leser slike ting som f.eks. sporten i dagens VG; om Thorbjørn Brandt, kombinertløperen som opplevde marerittet. Av det lille jeg kjenner til Thorbjørn, så er han absolutt en mann som kan både bevise og si noe om læring, mestring og livsglede til tross for at livet har tatt en annen retning. Det er utrolig arti å oppleve mennesker som snur traumer til noe positivt, og oser av lærdom av, og nesten takknemlighet for,  det som har skjedd.

Som oppsummering og som dagens Punshline:  «Livskvalitet er en subjektiv oppfattelse av det gode liv» !
Eller som Albert (Einstein) sa: » Fantasier og drømmer er alt; – det er bilder på livets kommende høydepunkter» !

So long!

FlickGeir

Tveegget sverd….

Posted: 14. november 2010 in Idrett, samfunn

Det e nå skit med dem der handelstandsdagan….!
Og da snakker jeg om dagen i dag f.eks…..eller alle andre dager som er funnet opp for å øke inntjeninga til handelstanden. Farsdag/morsdag har jeg aldri skjønt. Ikke hadde jeg noe glede av det i år heller….hvem var først oppe sa du?? ;o) I samme gata ligger Halloween, Valentines og alt som generelt er skapt for handelstandens skyld: sesongbetonte og importerte «helligdager»!

Men så var det det med gleden hos barna da….ikke at jeg fikk servert frokost og gave på senga (hater å spise i senga!), men litjpia prøvd no å lage et kort te frokost, og vart ørlite skuffa når hu skjønt at dagen va i dag og ikke i morra…. hun skulle jo lage frokost og kaffe.
Halloween er jo samme nightmare. Akkurat som ungene ikke får nok søtsaker ellers, så skal vi fore dem opp en sein kveld med sukker så det tyter ut gjennom ørene. Nei samma kan det være! Bare jeg slipper billigst mulig unna…..

Det var forresten et annet paradoks i dag: Jeg måtte være hjemme med barna for kjerringa skulle spille curling!…- det er vel strengt tatt jeg som  er idrettsutøveren her i huset.  Vel hadde jeg fått vært på kjelkehockeytrening først (som trener, altså ikke mye til fysisk utskeielse!), men måtte da altså ta repern med barna i bilen og dra hjem til leggings.  Det kan jo bli en liten utfordring med en 4 mnd gammel gutt som stort sett er vant til at mor i huset er der med puppen ved sengetid. Gjett om han prøvde å teste ut hvor høyt og lenge han måtte hyle før mor kom……men der gjorde ikke mor….så  det ble litt hiksting i søvn ja…
Mor er nemlig selvoppnevnt manager for et ytterst lokalt tilskudd i firmaserien i curling i Trondheim: Tanem Rock Throwers. Altså en gjeng naboer her vi bor som har kastet seg ut i idrettslivets gleder. Kun kamper, ingen trening!

For å komme tilbake til  poenget med tveegget sverd…..det er jo supert at de aktiverer seg (les kona), men det var vel ikke helt dette jeg tenkte da jeg foreslo at de skulle hive seg med…;o) Men arti e det!  Curling er for alle!

Så til neste gang: See you in a curlingrink near you!

GA

Kongen befaler…!

Posted: 11. november 2010 in Ukategorisert

Det er mange ting jeg kunne finne på å skrive om i dag gitt….

For det første, som tittelen sier, er det mat ved kongens bord i dag. De norske biskopene har sin årlige Bispemiddag (nei de serverer ikke Småbispan!!) på slottet i dag. Det skal vel, tradisjonen tro fortæres jesu blod og legeme i mengder, oppi all homohetsen og de andre snuskeriene som kirkene bedriver….Det er vel kanskje mest de katolske, men jeg tviler ikke på at de protestantiske brødrene har like mange lik i skapet eller svin på skogen… Det at jeg i det hele tatt kom på tanken om å blogge om det, var Loven&co`s lille tulleteater i Morgenklubbens sending i dag. Forøvrig en forglemmelig PAraodi av Loven der, som ikke helt kom til sin rett pga. Geir og Henriettes tjattring…men arti læll!
I alle fall…..kirken og deres ansatte driver jo med så mye merkelige ting om dagen, at det kunne vel være sin plass at Kongen, som kirkens overhode, satte bispeskapet litt på plass…Altså Kongen befaler!! gi dem inn så blod og legeme skvetter…så kan de kanskje bli stuerene de også….

For det er ivhertfall stuene til Kongen. Det skal sies. Jeg var der i en mottagelse for ikke lenge siden, med hele kostebinderiet tilstede, og jaggu skinte det av det meste gitt….Som rullestolbruker gikk det jo selvfølgelig ikke an å ankomme gjennom hoveddøren der heller…i likhet med de fleste andre offentlige anliggender i dette kongeriket, – så vi som
rul(l)et oss inn i bygget fikk også se baksidens medalje….like blank og fin som forsiden var den ;O) . Håndtrykk av hele Haralds-slekta (ja, jeg har både voktet signing og lovet troskap til Harald R. i min tid som soldat….), tannpirkermat, og hele idrettsfiffen (de fra OL og paralympics vel og merke) samlet, alt på en liten kveldstime….
Langt å reise for så lite, men invitasjon på stivt, kremgult papir med kongens våpenskjold får en vel ikke så mange ganger, så det var bare å ut å fly det! Arti læll…!

Men nok om Kongen. Jeg er mer opptatt av å være konge i eget liv,  så inntil nye interesant ting skjer…So long!

GA

For en bedre oversikt??

Posted: 9. november 2010 in Ukategorisert

Follow my blog with bloglovin

Så kan det følges på Bloglovin`  visstnok….

GA