Det er av sine egne man skal ha det…..

Posted: 25. november 2010 in Mestring, personlig

…eller er det det?…Det var  her om dagen at 6-åringen kunne fortelle meg at «det er ihverfall ikke noe arti å gjøre ting sammen med deg!»….
Neheeii, …..ka du mene med det da?? ….ikke så mye annet svar å få enn at «det e bare når æ får shine-bar at det e arti med dæ…!»
…-? Javel tenkte jeg….

Hva mener hun egentlig nå da?.

Egoisten i meg ble nok umiddelbart litt snurt…Her prøver jeg så godt jeg kan å legge til rette for at vi skal gjøre morsomme ting sammen…bassengtur på fredager, gå/rulle en tur ute, lære henne å sykle for å kunne sykle litt sammen…uansett…som en pappa ikke helt som andre, jeg sitter jo i rullestol,  blir det naturlig nok noen ting jeg ikke kan delta fullt ut i. Jeg er nok veldig dårlig på fotball….ikke ligger interessen der heller forsåvidt…men jeg kan godt spille Kubb. Hun får være med å prøve kjelkehockey, eller vi går på skøyter sammen, hun på beina og jeg i kjelke…det funker det!…men er det bare for meg??
Det var plutselig ikke gøy eller aktuelt å bli med i bassenget på fredager mer, uten at mamma er med. Jeg kunne jo ikke gjøre det samme som mamma i vannet….jeg gjør da så godt ejg kan med å utfordre henne på lek i vannet og å lære seg å svømme….hva er det som mangler egentlig??

Så er spørsmålet: Mener hun det hun sier?? – eller prøver  hun bare å teste meg ut….blir jeg sur eller såret??  «Hva kan jeg trigge pappa med for å få det som jeg vil??»…- er det der vi er? I skrivende stund er vi på ballettrening…det er jo selvfølgelig heller ikke noe arti….til hun kommer inn i salen hvor jeg ikke er…da er det jo egentlig hur gøy som helst.
Hvis hun mener det har jeg helt klart en liten utfordring…. jeg trodde vel i mitt stille sinn at å vokse opp med en pappa i rullestol som er mer enn snittet opptatt av å mestre, så ville hun automatisk lære seg hva pågangsmot og kreativitet er…og å finne løsninger på de utfordringene…men det er vel kanskje litt tidlig som 6-åring…?
Samtidig kan jeg skjønne savnet etter å ha en pappa som kan være med å gjøre det samme som de andre pappaene gjør…samtigid som jeg mener at hva kan vel ikke vi gjøre sammen som ikke noen av de andre i strøket ikke kan, nettopp fordi pappa er den han er…?
Forståelsen av  «look at the bright side of life» er nok ikke på samme bølgelengde her ennå….forhåpentligvis kommer den med tiden…
I mellomtiden for jeg vel bare keep ut the good work, gjøre så godt jeg kan, og som jeg skrev sist:
Do not Lean, steer through turns!

Always look at the bright side of life folks….

FlickGeir

Reklamer
Kommentarer
  1. Marit sier:

    Kor bra med blogg. Lære mye om både dæ og lillemor her. Dette va virkelig noe å gruble på og så må æ innrømme at æ ble litt satt ut og rørt når æ leste det her. <Men som du si, det e av sine egne en ska ha det og Reality bites si no æ. Vi får nok en periode med sårhet og uttesting da hu no begynne å oppdaga at vi e en litt annerledes familie. Hu vil nok ettehert oppdag du e med på my, og kanksje mer enn andre pappaer og at du kan gjør akkurat som andre bare at det tar litt lengere tid og det handle om alternative løsninger. Du ska iallefall vite at du e en super pappa som strekk te og endsa ei mil 😉

  2. FlickGeir sier:

    Takk for det supermamma ;o)

  3. Arthur sier:

    Ser den.
    Å være litt annerledes fanger manges blikk og blir nødvendigvis ikke oppfattet som noe positivt her i Norge. Janteloven ruler høyest.
    Det er mang en kommentar som blir slengt ut på en slik måte at jeg velger å tro det de med komment…arene som har et handicap og ikke omvendt.
    Ja man har mistet en viktig funksjon i kroppen som gjør at man skiller seg litt ut, men det betyr ikke at man er dum (selv om mange virkelig tror det).
    Jeg har selv opplevd enkeltes evnerveikhet og kringkastingen av det. Barn ser det og vil kanskje bli litt reservert og ønsker at ting hadde vært litt annerledes slik som «alle» de andre er en stund. Er det virkelig sånn at alle de andre ikke har ting som de sliter litt mere med? Nei, alle har en ting eller to som plager dem om man kan bruke det ordet. Forskjellen her er at det ikke er så synlig.
    Barna blir større etter hvert og da vil tryggheten du opparbeider nå bety at en fuksjon mindre i kroppen nødvendigvis ikke er noe negativt. Da er det litt kult å ha en far som kan ting ingen andre kan. 🙂