In a moment of time…

Posted: 15. januar 2011 in Idrett, Mestring, personlig

– De lykkelige stundene og de betydningsfulle øyeblikkene…

Lenge siden jeg har skrevet…..skrivesperra…. takk til Binka for gode råd….spesielt den med å skrive starten, midten og slutten og fylle det i mellom….og det med å notere ned ideer fortløpende… I dag gjorde jeg akkurat det….for det var hun dama som ble intervjua på Tore På Sporets nye serie som satte meg på ideen….å få gode ideer av Tore på Sporet føltes noe patetisk, men what the heck…..så lenge skrivinga kommer i gang igjen,…

Det har vært et passe bedritent halvår av en idrettssesong, så det er vel på tide å få ut gørra og se etter mer positive og betydningsfulle øyeblikk her i livet.
Gørra først: jeg er så dritt lei av inkompetente tillitspersoner i norsk idrett! Hvis det er sånn at tillitspersoner skal få herse som de vil etter egen skjulte agenda, har norsk idrett et problem. Hvis det er sånn at toppidrettens ledere skal få definere det som ulyd når utøvere setter ord på ting man føler er urimelig og urettferdig, så har norsk idrett et kjempeproblem….å være med å rekruttere hele Norge på langs gir litt flau smak i munnen når man ser hvordan enkeltutøvere kan bli behandlet når man har brukt utrolig mye tid av livet sitt på å levere prestasjoner.
Skamme seg!!

Nok om det. Sochi, here I come, så kan de som føler det på seg sitte på sin egen haug og drite og dra…!

Så hvorfor henger dette sinnet og adrenalinet sammen med tanken om de lykkelige og betydningsfulle øyeblikkene i livet? Jo fordi der ett. Fordi mange av de stundene er et resultat av å levere de prestasjonene.

Man kan si mye om betydningsfulle øyeblikk. Ulykken som brakte meg inn i dette etterhvert, er kanskje det viktigste av dem. Det finnes som regel aldri noe positivt i hendelsen ved å bli lemlestet for livet, men hva positivt du kan gjøre utav det er hva som betyr noe. Uansett er nok den turen i grøfta i -97 det som har hatt mest betydning for hvordan livet har utviklet seg.

De lykkeligste stundene ….det var nok mange av dem før den gangen også, men det har liksom gått i glemselen….så skjellsettende kan det vel være? Uansett….det har kommet som perler på en snor etterpå….møtet med min vakre kone, bryllupet, barna, det ene etter det andre (to altså). Men også de store idrettsøyeblikkene; kampene, medaljene, samholdet, laget…..
Lykken er i seg selv flyktig, men minnene om øyeblikkene og verdien av hendelsene, de er der for evig.

I militæret var det poppis å si ”Shit happends and then you die”…, men sannheten er vel ”Shit happends, but so what?”. Det kommer ikke av seg selv, det gjelder å skape de mulighetene du vil ha.

Så igjen. Sochi2014, here I come!

So long folks.

FlickGeir

Reklamer
Kommentarer
  1. Marit sier:

    Godt sakt vennen min, og takk for at du e du!!!!