Arkiver for mars, 2011

I går hadde jeg og fruen gleden av å overvære Showet “VIlt og Vakkert” i Olavshallen….med Lars Monsen og Trine Rein. I utgangspunktet et snedig par, helt uventet synes jeg, men de fungerer veldig bra sammen….både på scenen og på privaten ser det ut til. Fint show var det i hvertfall….den nye plata til Trine Rein ble innkjøpt (og behørig signert) og den siste boka om Tøffe turer med trøkk av Lars Monsen med flere likeså (også den signert selvfølgelig)…

IMAG0407   IMAG0409     
IMAG0408   IMAG0410
bilder © flickgeir.com

Det er en fryd å høre på historiene til Lars, om alt han har opplevd (selv om oslo-slangen “ikke-sant” kom litt vel ofte, og forsåvidt et utrykk jeg ikke hadde ventet brukt så mye av han…), og Trine synger like bra, om ikke bedre, enn det jeg husker fra 90-tallet. Min første (og forsåvidt eneste før i går) konsert med Trine Rein var forøvrig i kinosalen på Trandum (den gang Kavalerileiren) mens jeg gikk på befalsskolen…. Det bringte nostalgien frem. Og det bringer meg inn på sangene fra den tiden. Når hun åpna med sangen “Torn” opplevde jeg til min store overraskelse av det presset seg en tåre fram i øyekroken…..hva dem kom av aner jeg ikke..kanskje de gode minnene fra tida i militæret da låten kom ut på plate, kanskje det at sengen i seg selv er så fin, hvem vet…. og oppfølgeren “JUst missed the train” gjorde det vel ikke lettere….men det setter definitivt tankene i sving.

Det er litt paradoksalt….at jeg har slike minner til hennes sanger, som kom ut på ei tid hvor jeg var mye ute i skogen (militæret igjen her ja…), og er det noen jeg definitivt ville likt å vært på tur i skogen med så er det Lars Monsen! Det er vel lov å håpe om man fremdeles kan være en aktuell kandidat for neste sesong av Ingen Grenser, selv om rykter tilsier at intervjurunden i Trøndelag er over….uten at jeg har hørt noe som helst…..hmm….

Og det bringer meg litt over på Monsens mantra:Alt e rmulig! Ta kontroll og realiser drømmen!

Så hva er egentlig drømmen….? Det har hjernen min brukt energien sin på siden vi dro derfra….de siste drøye 13 timene med andre ord…. Det slår meg at de store drømmene er litt vage eller borte for meg for øyeblikket. Vel har jeg nå søkt Ingen Grenser to ganger….men hvor ligger drømmen  i det egentlig? Opplevelsen? utfordringen? møtet LArs Monsen? I grunnen satte det meg litt ut det korte møtet i går kveld, som var over på kanskje 5 minutter i løpet av signeringen…..skulle tro jeg egentlig var litt vant med møtet med kjendiser fra tiden som lystekniker på slutten av 90-taller og begynnelsen av årtusenet….men det svinner vel med årene. Jeg gjorde et forsøk på å lure meg backstage gjennom kjente i OH, og lagde en plan for hva jeg både skulle si og gjøre….men fikk jeg noe ut av det når jeg først sto der ansikt til ansikt med personen jeg beundrer og ser opp til ?? Neeiida…uvanlig blyghet og en avglemt håndhilsing ble resultatet av det møtet….men snakka med`n og gitt uttrykk for en drøm om å være med på tur fikk jeg ihvertfall gjort…

Men noe sitter jeg igjen med (foruten tidligere nevnte innkjøpt og skriblerier…): minner, ny tankevirksomhet om hvor jeg vil hen her i verden/livet, og noen gode utsagn. Som f.eks. fra Sangen Landslide som Trine sang cover av…
IMAG0411     

Så til neste drømmeblogg: “Than you Torn”

Flickgeir

 

Reklamer

“Hos Tannlegen”….

Posted: 29. mars 2011 in Ukategorisert

Snedig det der…hvordan hjernen begynner å jobbe når man får innkallingen til tannlegen i posten… eller på SMS i mitt tilfelle…

Det er vel egentlig ikke et problem; –så mye som jeg har vært hor tannlegen i oppveksten på grunn av tannregulering og trekking av tenner i et trangt gebiss ifm. med dette…Men med alderen kan en vel si at man begynner å pusse tenne en ekstra gang i sitse liten…. I fjor klarte jeg faktisk å få utsatt timen ett år med en passe plausibel grunn…- jeg hadde faktisk frivillig oppsøkt tannlegekontoret i deltagerlandsbyen under Paralympics i Vanocuver for å spare meg noen kroner når jeg kom hjem….der er nemlig alt gratis! :o)

Det er noe med angsten som sniker seg på i samme øyeblikk som du får øye på logoen til tannlegesenteret. Angsten for om det er et hull siden sist….Eller enda verre: rotfylling, trekking av visdomstenner eller noe annet som ville medføre smerte med påfølgende nummenhet i halve fjeset etter en lokal bedøvelse…

hos tannlegen II(bilde hentet fra www.groven.no)

Jeg erindrer en gang på 90-tallet…nærmere bestemt midt i eksamensperioden i –95, hvos jeg hadde fått litt tannpine og oppsøkte en tannlege…en helt ny og ukjent en, en som var rimelig siden jeg var student…, som ette ren kort titt konkluderte med at en visdomstan måtte trekkes. Febrilsk prøvde jeg å si at jeg var midt i eksamen (hadde hørt at trekking av visdomstenner medførte omtrent sykemelding..), men under bedøvelsen kvitterte den svensktalende araberen (eller noe sånt) med at den neste måtte hanjobbe litt med, den tredje måtte han knuse først, og den siste skulle jeg få ta under narkose på sykehuset…..vel, de tre siste står der fortsatt!!

Uansett: det som begynner å bre seg når du kommer inn på venterommet: Lukta i lokalet. Den litt stikkende eima av desinfisering,  bedøvelse og svidd tannemalje. Følelsen i kroppen når stolen begynner å tippe bakover, – tyngdepunktet som forflytter seg fra baken og over i skuldrene, helt til alt hviler omtrent på nakkerota i halvt bakovertiltet posisjon. Lyset i fjeset. Lyden av spyttsugern i munnen, surklende…, og til slutt tannlegens klamme gummihanskebekledde fingre i munnviken…oohh, hvilken fryd..!

BTW: HVis det er så ufarlig å gå til tannlegen; hvorfor går tannpleiersken og gjemmer seg rundt hjørnet utenfor døra når hun tar røntgen..??

Uansett: Jeg opplever ikke meg seg som særlig befengt av tannlegeskrekk, men oppdager likevel etter endt time at jeg har noen dype hakk i tomlene og pekefingrene…Jeg klarer fint å overbevise meg selv om at det bare er et forsøk på smerteforflytning og distraksjon når borra kommer….enn så unødig det er!

Til syvende og sist er det jo bare et kort men dyrt besøk til en fagmann for å sørge for at helsa i en snever del av kroppen er ved sitt beste, alder og slitasje tatt i betraktning. Men jeg lurer jo hver gang på når jeg kan spise igjen, der jeg går ut med den emme smaken av slipt emalje kombinert med de kryptiske stoffene som tannleger bruker. Jeg er sikekr på at det er et heksebrygg av en annen verden.

Som tannlegen sier: “Sånn, da sees vi om et år igjen…..?!”…

vel, vel….hvor traumatisk er dine opplevelser “hos tannlegen”

FlickGeir

Den første dagen…….

Posted: 1. mars 2011 in Mestring, personlig

Daddy`O!, Hva er det ikke en pappa kan gjøre…?

Da er første dagen av pappaperm (også kalt fedrekvote…) unnagjort. Lillegutt og pappa har hatt en grei start.

Dagen begynte hos pappas fysioterapeut, men det ble ganske kjedelig etter en havltimes tid, …-Hinkel Pinkel og en blomst til tross…(seinere på dagen så Lillegutt på BArnetv og SPISTE på HinkelPinkel…).

Vi har gjort litt gutteting i dag egentlig:
* Vært på hjelpemiddelsentralen for å fikse ei ny pute til pappa (vondt å sitte på bare skinn og bein…)
* vasket bilen!  Men maskina var litt bråkete og forstyrret skjønnhetssøvnen…012
* Sett VM på ski….Hurra for Gutta!
* Lekt med klosser
* Laget middag
* Støvsuga huset…..
– og sånn går no dagan..! ;O)

Siden det var første dagen bevilget vi oss også en tur innom puppen til mor…som nok har blandete følelser med å begynne på jobb igjen så fort…

Lillegutt sover nå søtt etter en real porsjon Graut, og pappa har fått tid til litt pappating….
– Trening, blogging og siste episode av The PAcific på TV..

Vi ska få en dag i morra..:! ;o)

 

FlickGeir og Lillegutt