“Hos Tannlegen”….

Posted: 29. mars 2011 in Ukategorisert

Snedig det der…hvordan hjernen begynner å jobbe når man får innkallingen til tannlegen i posten… eller på SMS i mitt tilfelle…

Det er vel egentlig ikke et problem; –så mye som jeg har vært hor tannlegen i oppveksten på grunn av tannregulering og trekking av tenner i et trangt gebiss ifm. med dette…Men med alderen kan en vel si at man begynner å pusse tenne en ekstra gang i sitse liten…. I fjor klarte jeg faktisk å få utsatt timen ett år med en passe plausibel grunn…- jeg hadde faktisk frivillig oppsøkt tannlegekontoret i deltagerlandsbyen under Paralympics i Vanocuver for å spare meg noen kroner når jeg kom hjem….der er nemlig alt gratis! :o)

Det er noe med angsten som sniker seg på i samme øyeblikk som du får øye på logoen til tannlegesenteret. Angsten for om det er et hull siden sist….Eller enda verre: rotfylling, trekking av visdomstenner eller noe annet som ville medføre smerte med påfølgende nummenhet i halve fjeset etter en lokal bedøvelse…

hos tannlegen II(bilde hentet fra www.groven.no)

Jeg erindrer en gang på 90-tallet…nærmere bestemt midt i eksamensperioden i –95, hvos jeg hadde fått litt tannpine og oppsøkte en tannlege…en helt ny og ukjent en, en som var rimelig siden jeg var student…, som ette ren kort titt konkluderte med at en visdomstan måtte trekkes. Febrilsk prøvde jeg å si at jeg var midt i eksamen (hadde hørt at trekking av visdomstenner medførte omtrent sykemelding..), men under bedøvelsen kvitterte den svensktalende araberen (eller noe sånt) med at den neste måtte hanjobbe litt med, den tredje måtte han knuse først, og den siste skulle jeg få ta under narkose på sykehuset…..vel, de tre siste står der fortsatt!!

Uansett: det som begynner å bre seg når du kommer inn på venterommet: Lukta i lokalet. Den litt stikkende eima av desinfisering,  bedøvelse og svidd tannemalje. Følelsen i kroppen når stolen begynner å tippe bakover, – tyngdepunktet som forflytter seg fra baken og over i skuldrene, helt til alt hviler omtrent på nakkerota i halvt bakovertiltet posisjon. Lyset i fjeset. Lyden av spyttsugern i munnen, surklende…, og til slutt tannlegens klamme gummihanskebekledde fingre i munnviken…oohh, hvilken fryd..!

BTW: HVis det er så ufarlig å gå til tannlegen; hvorfor går tannpleiersken og gjemmer seg rundt hjørnet utenfor døra når hun tar røntgen..??

Uansett: Jeg opplever ikke meg seg som særlig befengt av tannlegeskrekk, men oppdager likevel etter endt time at jeg har noen dype hakk i tomlene og pekefingrene…Jeg klarer fint å overbevise meg selv om at det bare er et forsøk på smerteforflytning og distraksjon når borra kommer….enn så unødig det er!

Til syvende og sist er det jo bare et kort men dyrt besøk til en fagmann for å sørge for at helsa i en snever del av kroppen er ved sitt beste, alder og slitasje tatt i betraktning. Men jeg lurer jo hver gang på når jeg kan spise igjen, der jeg går ut med den emme smaken av slipt emalje kombinert med de kryptiske stoffene som tannleger bruker. Jeg er sikekr på at det er et heksebrygg av en annen verden.

Som tannlegen sier: “Sånn, da sees vi om et år igjen…..?!”…

vel, vel….hvor traumatisk er dine opplevelser “hos tannlegen”

FlickGeir

Reklamer

Kommentarer er stengt.