Vilt og Vakkert…….og litt melankolsk

Posted: 31. mars 2011 in Mestring, personlig

I går hadde jeg og fruen gleden av å overvære Showet “VIlt og Vakkert” i Olavshallen….med Lars Monsen og Trine Rein. I utgangspunktet et snedig par, helt uventet synes jeg, men de fungerer veldig bra sammen….både på scenen og på privaten ser det ut til. Fint show var det i hvertfall….den nye plata til Trine Rein ble innkjøpt (og behørig signert) og den siste boka om Tøffe turer med trøkk av Lars Monsen med flere likeså (også den signert selvfølgelig)…

IMAG0407   IMAG0409     
IMAG0408   IMAG0410
bilder © flickgeir.com

Det er en fryd å høre på historiene til Lars, om alt han har opplevd (selv om oslo-slangen “ikke-sant” kom litt vel ofte, og forsåvidt et utrykk jeg ikke hadde ventet brukt så mye av han…), og Trine synger like bra, om ikke bedre, enn det jeg husker fra 90-tallet. Min første (og forsåvidt eneste før i går) konsert med Trine Rein var forøvrig i kinosalen på Trandum (den gang Kavalerileiren) mens jeg gikk på befalsskolen…. Det bringte nostalgien frem. Og det bringer meg inn på sangene fra den tiden. Når hun åpna med sangen “Torn” opplevde jeg til min store overraskelse av det presset seg en tåre fram i øyekroken…..hva dem kom av aner jeg ikke..kanskje de gode minnene fra tida i militæret da låten kom ut på plate, kanskje det at sengen i seg selv er så fin, hvem vet…. og oppfølgeren “JUst missed the train” gjorde det vel ikke lettere….men det setter definitivt tankene i sving.

Det er litt paradoksalt….at jeg har slike minner til hennes sanger, som kom ut på ei tid hvor jeg var mye ute i skogen (militæret igjen her ja…), og er det noen jeg definitivt ville likt å vært på tur i skogen med så er det Lars Monsen! Det er vel lov å håpe om man fremdeles kan være en aktuell kandidat for neste sesong av Ingen Grenser, selv om rykter tilsier at intervjurunden i Trøndelag er over….uten at jeg har hørt noe som helst…..hmm….

Og det bringer meg litt over på Monsens mantra:Alt e rmulig! Ta kontroll og realiser drømmen!

Så hva er egentlig drømmen….? Det har hjernen min brukt energien sin på siden vi dro derfra….de siste drøye 13 timene med andre ord…. Det slår meg at de store drømmene er litt vage eller borte for meg for øyeblikket. Vel har jeg nå søkt Ingen Grenser to ganger….men hvor ligger drømmen  i det egentlig? Opplevelsen? utfordringen? møtet LArs Monsen? I grunnen satte det meg litt ut det korte møtet i går kveld, som var over på kanskje 5 minutter i løpet av signeringen…..skulle tro jeg egentlig var litt vant med møtet med kjendiser fra tiden som lystekniker på slutten av 90-taller og begynnelsen av årtusenet….men det svinner vel med årene. Jeg gjorde et forsøk på å lure meg backstage gjennom kjente i OH, og lagde en plan for hva jeg både skulle si og gjøre….men fikk jeg noe ut av det når jeg først sto der ansikt til ansikt med personen jeg beundrer og ser opp til ?? Neeiida…uvanlig blyghet og en avglemt håndhilsing ble resultatet av det møtet….men snakka med`n og gitt uttrykk for en drøm om å være med på tur fikk jeg ihvertfall gjort…

Men noe sitter jeg igjen med (foruten tidligere nevnte innkjøpt og skriblerier…): minner, ny tankevirksomhet om hvor jeg vil hen her i verden/livet, og noen gode utsagn. Som f.eks. fra Sangen Landslide som Trine sang cover av…
IMAG0411     

Så til neste drømmeblogg: “Than you Torn”

Flickgeir

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.