Archive for the ‘Idrett’ Category

The Challenge!

Posted: 29. februar 2012 in Idrett, Mestring, personlig, Ukategorisert
Stikkord: ,

Ett år siden siste innlegg, og på tide med noe nytt….

Nytt av året: sykkelsatsning. Med snaue 3 mnd. igjen til jomfruturen i landeveisritt og litt under 6 mnd igjen til sesongens store mål er det jaggu på tide å få fart på rulla i garasjen. 3 kjappe O2 økter den siste uka lover godt for progresjonen..:o)

Hva er så målet? Jo BIRKEN! Birken som den første med hånddrift på sykkel. Og ikke bare det: på Tandem! Vant som jeg er med tre hjul, skal to hjul by på litt spenning. Første delmål er jomfruturen i landeveisritt, og det blir landeveisbirken i juni. En slags generalprøve for meg og makkern på Tandemen.

Makkern? Jo det er Finn det….Finn Hoff hos Quality Care, som forøvrig sponser tandemen. Finn og tandemsykkelen ....før ombygging til hånddrift

Og ikke nok med det…..Fabelaktiv produserer en serie om Birken som vi skal være med i…

Så følg med folkens….Det kommer mer!

HAsta la Vista!
FlickGeir

Reklamer

In a moment of time…

Posted: 15. januar 2011 in Idrett, Mestring, personlig

– De lykkelige stundene og de betydningsfulle øyeblikkene…

Lenge siden jeg har skrevet…..skrivesperra…. takk til Binka for gode råd….spesielt den med å skrive starten, midten og slutten og fylle det i mellom….og det med å notere ned ideer fortløpende… I dag gjorde jeg akkurat det….for det var hun dama som ble intervjua på Tore På Sporets nye serie som satte meg på ideen….å få gode ideer av Tore på Sporet føltes noe patetisk, men what the heck…..så lenge skrivinga kommer i gang igjen,…

Det har vært et passe bedritent halvår av en idrettssesong, så det er vel på tide å få ut gørra og se etter mer positive og betydningsfulle øyeblikk her i livet.
Gørra først: jeg er så dritt lei av inkompetente tillitspersoner i norsk idrett! Hvis det er sånn at tillitspersoner skal få herse som de vil etter egen skjulte agenda, har norsk idrett et problem. Hvis det er sånn at toppidrettens ledere skal få definere det som ulyd når utøvere setter ord på ting man føler er urimelig og urettferdig, så har norsk idrett et kjempeproblem….å være med å rekruttere hele Norge på langs gir litt flau smak i munnen når man ser hvordan enkeltutøvere kan bli behandlet når man har brukt utrolig mye tid av livet sitt på å levere prestasjoner.
Skamme seg!!

Nok om det. Sochi, here I come, så kan de som føler det på seg sitte på sin egen haug og drite og dra…!

Så hvorfor henger dette sinnet og adrenalinet sammen med tanken om de lykkelige og betydningsfulle øyeblikkene i livet? Jo fordi der ett. Fordi mange av de stundene er et resultat av å levere de prestasjonene.

Man kan si mye om betydningsfulle øyeblikk. Ulykken som brakte meg inn i dette etterhvert, er kanskje det viktigste av dem. Det finnes som regel aldri noe positivt i hendelsen ved å bli lemlestet for livet, men hva positivt du kan gjøre utav det er hva som betyr noe. Uansett er nok den turen i grøfta i -97 det som har hatt mest betydning for hvordan livet har utviklet seg.

De lykkeligste stundene ….det var nok mange av dem før den gangen også, men det har liksom gått i glemselen….så skjellsettende kan det vel være? Uansett….det har kommet som perler på en snor etterpå….møtet med min vakre kone, bryllupet, barna, det ene etter det andre (to altså). Men også de store idrettsøyeblikkene; kampene, medaljene, samholdet, laget…..
Lykken er i seg selv flyktig, men minnene om øyeblikkene og verdien av hendelsene, de er der for evig.

I militæret var det poppis å si ”Shit happends and then you die”…, men sannheten er vel ”Shit happends, but so what?”. Det kommer ikke av seg selv, det gjelder å skape de mulighetene du vil ha.

Så igjen. Sochi2014, here I come!

So long folks.

FlickGeir

Facebook | Livets tilfeldigheter – Del 1.

Folkens…dere som kjenner meg og vet hva jeg står for….. og dere som ikke kjenner meg men som likevel vet hvem jeg er… og for dere som tror på livets muligheter, takknemligheten for livet og troen på at alt er mulig…

– ovennevnte link er verdt minuttene det tar å lese, og verdt noen minutter å reflektere over etterpå!

Jeg skriver Chevy i stedet for Kjell Vidar, for det er det jeg  kjenner han best som.  Chevy og jeg har spilt kjelkehockey sammen i flere år tidligere, vært på mange turer sammen i embeds medfør (altså som idrettsutøvere med flagget på brystet), og hatt mye morro sammen på både turer og samlinger…..
– og DET har jeg lært:  Chevy er en bra kar. Selv om humoren til tider kan virke brutal og vulgær ;o), så har han  holdninger, rettferdighet og pågangsmot det står respekt av.

Å huske på den mannen, så lenge etterpå, for noe så enkelt som en setning, en konklusjon, på livets enkelhet og brutalitet, og i tillegg huske å takke for det….RESPEKT!
Takk for at du minner meg på akkurat det Chevy!

Som en påminnelse:
I morra er det MOT til å glede-dagen, i regi av nettopp MOT.
Så dette blir på  en måte mitt første bidrag til dette; ved å skjenke Chevy dagens blogg som takk for påminnelsen, og håper at det gleder nettopp deg, og at mange andre kan f å glede av å dele din historie…

So Long, …og husk å glede noen i morra…

FlickGeir

The Meaning of Life…

Posted: 15. november 2010 in Idrett, personlig, samfunn

Nei, jeg skal nok ikke påberope meg fasiten på dette…

Men hverdagen min på jobb blir konfrontert med dette nesten daglig. Jeg jobber som Mestringsveileder ved et Lærings- og mestringssenter ved St.Olavs Hospital, univeristetssykehuset i Trondheim. Og tittelen burde vel si ganske mye om hva det innebærer. Dermed har begreper som livskvalitet, læring, mestring, empowerment (!?), håp, livsglede, selvsnakk og mange, mange fler, en dominerende tilstedeværelse i hverdagen.

Det vel ikke alltid så lett å etterleve alt man prøver å lære bort. Jeg innser min begrensning der….men likvel er det fornøyelig å kunne dele med sin livserfaring for å se at andre mennesker i en vanskelig situasjon kan finne motivasjon og rom for endringer som gir seg utslag i en bedre livskvalitet, tatt forutsetingene i betraktning. Derfor er det en gladmelding som gir en god start på dagen når man leser slike ting som f.eks. sporten i dagens VG; om Thorbjørn Brandt, kombinertløperen som opplevde marerittet. Av det lille jeg kjenner til Thorbjørn, så er han absolutt en mann som kan både bevise og si noe om læring, mestring og livsglede til tross for at livet har tatt en annen retning. Det er utrolig arti å oppleve mennesker som snur traumer til noe positivt, og oser av lærdom av, og nesten takknemlighet for,  det som har skjedd.

Som oppsummering og som dagens Punshline:  «Livskvalitet er en subjektiv oppfattelse av det gode liv» !
Eller som Albert (Einstein) sa: » Fantasier og drømmer er alt; – det er bilder på livets kommende høydepunkter» !

So long!

FlickGeir

Tveegget sverd….

Posted: 14. november 2010 in Idrett, samfunn

Det e nå skit med dem der handelstandsdagan….!
Og da snakker jeg om dagen i dag f.eks…..eller alle andre dager som er funnet opp for å øke inntjeninga til handelstanden. Farsdag/morsdag har jeg aldri skjønt. Ikke hadde jeg noe glede av det i år heller….hvem var først oppe sa du?? ;o) I samme gata ligger Halloween, Valentines og alt som generelt er skapt for handelstandens skyld: sesongbetonte og importerte «helligdager»!

Men så var det det med gleden hos barna da….ikke at jeg fikk servert frokost og gave på senga (hater å spise i senga!), men litjpia prøvd no å lage et kort te frokost, og vart ørlite skuffa når hu skjønt at dagen va i dag og ikke i morra…. hun skulle jo lage frokost og kaffe.
Halloween er jo samme nightmare. Akkurat som ungene ikke får nok søtsaker ellers, så skal vi fore dem opp en sein kveld med sukker så det tyter ut gjennom ørene. Nei samma kan det være! Bare jeg slipper billigst mulig unna…..

Det var forresten et annet paradoks i dag: Jeg måtte være hjemme med barna for kjerringa skulle spille curling!…- det er vel strengt tatt jeg som  er idrettsutøveren her i huset.  Vel hadde jeg fått vært på kjelkehockeytrening først (som trener, altså ikke mye til fysisk utskeielse!), men måtte da altså ta repern med barna i bilen og dra hjem til leggings.  Det kan jo bli en liten utfordring med en 4 mnd gammel gutt som stort sett er vant til at mor i huset er der med puppen ved sengetid. Gjett om han prøvde å teste ut hvor høyt og lenge han måtte hyle før mor kom……men der gjorde ikke mor….så  det ble litt hiksting i søvn ja…
Mor er nemlig selvoppnevnt manager for et ytterst lokalt tilskudd i firmaserien i curling i Trondheim: Tanem Rock Throwers. Altså en gjeng naboer her vi bor som har kastet seg ut i idrettslivets gleder. Kun kamper, ingen trening!

For å komme tilbake til  poenget med tveegget sverd…..det er jo supert at de aktiverer seg (les kona), men det var vel ikke helt dette jeg tenkte da jeg foreslo at de skulle hive seg med…;o) Men arti e det!  Curling er for alle!

Så til neste gang: See you in a curlingrink near you!

GA